Historien til Vigeland Hovedgård



Kristiansandsfirmaet Samuel Otto & Co overtok gården med fossen og sagene i 1833. Sveitseren Casper Wild var da eneeier av firmaet. Han lot den gamle bygningen rive, og satte opp nytt hus på de gamle grunnmurene. Vigeland Hovedgård ble ferdig i 1847 og har stått noenlunde uforandret til i dag. Det ble bygget som en del av Vigeland Brug, den gang et av de største sagbrukene i området. Den mektige Wild-slekten eide Vigeland frem til 1894.

Casper Wild fortsatte rederivirksomheten som Samuel Otto & co hadde begynt før Wild overtok og i 1830 eide firmaet fem skuter: «Constantia» som muligens var bygget ved eget verft – «Margreta», galeasene «Emilie» og «Patetia», samt fregattskipet «Resolution», som gikk i middelhavsfart og var det største skipet hjemhørende i Kristiansand på den tiden. Senere fulgte flere skip, bl.a. «Norwegia» i 1840, «Oceanus» i 1854 og barken «Nord» i 1856.

Engelske John C. Hawkshaw kjøpte gården i 1894, og bygget ble i lange tider brukt som feriebolig for engelskmenn som fisket laks under fossen. Dette fisket ble avviklet etter annen verdenskrig, og bygget var forlatt inntil det ble begynt med restaureringsarbeid i 1989.

 

Vigeland Brug AS

Vigeland Brug i dag

Det var Peder Mørch som anla jernverket i 1792. År 1900 ble Vigeland Brug omdannet til aksjeselskap, og i 1902 solgte Hawkshaw bedriften til dette selskapet som i dag eier Vigeland Hovedgård. I 1907 begynte arbeidet med utbyggingen av aluminiumsbedriften slik den er i dag.

Oppover langs elven ved fossen ser vi fasaden på Vigeland Metal Refinery AS. Legg merke til de røde teglsteinsbygningene, bygget i tiden 1908-1914. Det samme vakre og nitide murerarbeid finner vi også i den gamle delen av Christiansand Møller. For øvrig er de fleste teglsteinbygninger fra denne tiden borte på denne kanten av landet. På nordsiden av fabrikken finner vi noen gamle røde trebygninger som var en aktiv del av fabrikken for noen år tilbake.

 

«Bryggerhuset»

Her ble det i gamle dager bakt brød i den store 2 etasjers steinovnen. Den fyres opp med ved og det tar flere timer før ovnen er varm nok til å bake i. Vennesla Bondekvinnelag brukte ovnen mye tidligere, og vi ønsker også igjen å begynne å bake brød her. Her vil det også under markeder og lignende være butikk med salg av spesialiteter laget på gården som sjokolade, syltetøy, pølser, røkt laks etc.

 

«Jettegryta»

Ute på dette blankskurte svaberget ligger en såkalt «jettegryte» – et rundt hull som ifølge noen er bunnløst, mens andre skryter av å ha dykket til bunns flere ganger. Den antas å være ca 9000 år.

Uansett er «gryta» et av naturens små vidundere. Hvis elva ikke går for stri – gå bort å ta en titt, Men husk: Du går på eget ansvar og pass godt på barna!!

 

Lakseoppdrett i Otra

Flere former for lakseoppdrett ble forsøkt her på Vigeland. Delvis ble gyteferdig fisk dradd opp og yngel satt i den store sementkummen til høyre i bryggerhuset. Delvis ble laksen stengt inne i bassenger. Et mindre vellykket forsøk på oppdrett ble gjort med kummer inne i selve fabrikken.

Bruket hadde også konsesjon på to laksehekker. Laksen ble ført inn i en «kalv» – en trakt som smalnet av, der laksen tilslutt ble sittende fast. I gyteperioden fanget man laks på denne måten for oppdrett, men det normale var likevel at laksen havnet på middagsbordet.

 

Sleder og rideutstyr

Årets sosietets begivenhet i Kristiansand var kanefarten på Vigeland Hovedgård. Fra midten av 1890-tallet og til noen år inn på 1900-tallet.

I denne perioden ble det holdt juleselskap hos bestyrer Mørch som bodde her på gården. Hver jul ble det satt opp ekstra tog fra Kristiansand til Vigeland, der de prominente gjestene først drakk sin punsj, for deretter å sette seg opp i sledene. Etter kanefarten ble det servert en bedre middag, påfulgt av stor fest med overnatting. Sledene har nå blitt pusset opp, og er utstilt rundt om på Vigeland Hovedgård og brukes bl.a. til bryllupsfotografering.

Med sin fantastiske beliggenhet ved Otra-elva er dette en unik plass å ha bryllup. Gården har nå blitt pusset opp på nytt, og alle rommene på gården har fått et eget preg og fremstår som et moderne selskapslokale men det gamle preget er bevart.

Utviklet av Promotek